Frembrudd av permanente tenner

Tannmodning er en prosess som omfatter tap av primære tenner og frembrudd og forkalkning av permanente tenner. Denne prosessen begynner i spedbarnsalderen og slutter nesten ved puberteten, og kan påvirkes av en rekke variabler som bestemmer både tidsforløpet og tannstrukturen.

Mennesket har tjue primære tenner (også kjent som melketenner) og trettito permanente tenner. Tannlamina er en struktur som oppstår i det orale epitelet i løpet av embryonalperioden, og som angir plasseringen av det fremtidige tannsettet. De permanente tannsettende primordiene eller kimene observeres under utviklingen mellom 10 og 13 svangerskapsuker, og de permanente tennene vil utvikles fra en forlengelse av dentallamina, kalt suksesjonslamina.

Tannfrembruddet skjer i tre faser, en innledende fase der bare de primære tennene er synlige, en andre fase med blandet tannsett der primære og permanente tenner sameksisterer, og den siste fasen der tannsettet er permanent eller permanent etter at den siste melketannen har falt ut.

Frembruddet av det permanente tannsettet begynner i seksårsalderen med den første jekselen, uten at den primære tannen har løsnet, noe som betyr at det kan gå ubemerket hen. Dette markerer begynnelsen på den første fasen av det blandede tannsettet, som avsluttes når alle fortennene og de første permanente molarene kommer frem. Når puberteten nærmer seg, bryter de gjenværende tennene frem fra sidesektorene, og den andre fasen av det blandede tannsettet starter, med store individuelle variasjoner, påvirket av hormoner og med en generell fremrykning hos jenter fra 6 til 12 måneder sammenlignet med gutter. Andre faktorer som ernæring, karies eller traumer i primærtennene og etnisitet kan også påvirke tannmodningen.