MTHFR-genet

MTHFR-genet koder for et nøkkelenzym i folatmetabolismen. En lang rekke studier har assosiert forekomsten av vanlige varianter i C677T- og A1298C-populasjonene med en redusert folatmetabolsk kapasitet som kan være relatert til flere kliniske tilstander.

MTHFR-genet koder for enzymet metylentetrahydrofolatreduktase, som spiller en nøkkelrolle i folat- og homocysteinmetabolismen ved å katalysere omdannelsen av folat (vitamin B9) som inntas gjennom kosten, til den viktigste sirkulerende formen av folat, som brukes i omdannelsesveien fra homocystein til metionin. Metionin er en essensiell aminosyre, ikke bare for oppbyggingen av kroppens proteiner, men også for DNA-metylering og regulering av genuttrykk. Slik sett kan endringer i sekvensen til MTHFR-genet føre til mangel på dette enzymet, og dermed til endringer i folatkonverteringssyklusen og i dannelsen av metionin fra homocystein, noe som kan føre til lave nivåer av folat i blodet og høye nivåer av homocystein i blod og urin (homocystinuri).

Varianter i MTHFR-genet C677T og A1298C er to av de vanligste polymorfismene i den generelle befolkningen. Omtrent 60-70 % av befolkningen vil ha minst én av disse variantene, 8,5 % vil være homozygote (to kopier) for én av dem, og 2,25 % vil være heterozygote bærere (én kopi av hver variant). Begge variantene har blitt knyttet til redusert aktivitet av MTHFR-enzymet og redusert effektivitet i prosesseringen av folsyre. C677T-varianten reduserer affiniteten mellom MTHFR og kofaktoren, noe som favoriserer termolabilitet og reduserer enzymaktiviteten, mens A1298C reduserer enzymaktiviteten direkte. Som et resultat av dette har disse variantene blitt assosiert med en rekke tilstander, inkludert kreft, koronararteriesykdom, endrede plasmalipidnivåer og neuralrørsdefekter, i tillegg til trombofili, fertilitetsproblemer og komplikasjoner under graviditet.

Til tross for folatets og MTHFRs viktige rolle i metabolismen av folat, er de vitenskapelige funnene fortsatt inkonsekvente og uten statistisk signifikante bevis for at disse polymorfismene har noen innvirkning på rutinemessig klinisk praksis. I denne sammenhengen anbefaler American College of Medical Genetics and Genomics ikke rutinemessig testing for de to vanlige polymorfismene, og American Academy of Nutrition and Dietetics anbefaler heller ikke kostholdsintervensjoner. Årsaken er at begge variantene forekommer hyppig i befolkningen generelt, og at det ikke finnes noen klinisk meningsfulle tiltak som kan tilbys bærere av dem, slik at det foreløpig ikke er nyttig å identifisere dem.

Hvis du vil finne ut mer om hvordan genetikk påvirker hvem du er, kan du gå til seksjonen om genetiske personlighetstrekk.