Hjertets QT-intervall (QTc) bestemmer tiden mellom sammentrekning og avspenning av hjertekamrene. Det kan forkortes ved raskere hjertefrekvenser eller forlenges ved langsommere frekvenser uten ytterligere konsekvenser, men avvik i dette intervallet kan ha kliniske konsekvenser.
QT-intervall
QT-intervallet representerer varigheten av ventrikulær systole eller sammentrekning (ventrikulær depolarisering og repolarisering), og vises på et elektrokardiogram som perioden mellom begynnelsen av Q-bølgen og slutten av T-bølgen. I fysiologiske situasjoner kan denne verdien variere omvendt proporsjonalt med hjerterytmen uten at det får store konsekvenser. Det finnes imidlertid ulike kliniske tilstander som utløser unormal økning eller reduksjon av dette intervallet hos personer som kan være genetisk predisponert.
En unormalt lang QTc anses som unormalt lang når den overstiger 440 millisekunder (ms) hos menn og 460 ms hos kvinner. Denne økningen i klinisk QTc kan skyldes ervervede situasjoner med lave blodnivåer av kalium (hypokalemi), magnesium (hypomagnesemi), kalsium (hypokalsemi), i tilfeller av hypotermi, myokardiskemi, økt intrakranielt trykk, eller på grunn av bruk av visse medikamenter eller legemidler, for eksempel visse antipsykotika, antiarytmika eller antibiotika, samt medfødte former i tilfelle av Long QT-syndrom. Lang QT-syndrom er en medfødt strukturell kanalopati i hjertets kalsium- og/eller natriumkanaler eller proteiner som er involvert i moduleringen av ionestrømmer. De mest relevante manifestasjonene er episoder med synkope som kan føre til hjertestans og plutselig hjertedød. I noen tilfeller kan det være forbundet med ekstrakardiale manifestasjoner som døvhet eller nevroutviklingsforstyrrelser.
En unormalt kort QTc anses å være <350 ms. Denne avkortningen kan også oppstå i forbindelse med høye nivåer av kalsium i blodet (hyperkalsemi) eller kalium (hyperkalemi), bruk av det antiarytmiske medikamentet digoksin, samt den medfødte formen av kort QT-syndrom. Denne arvelige patologien består av en forstyrrelse i kaliumkanalene som er forbundet med økt risiko for paroksysmal atriell og ventrikulær flimmer og plutselig hjertedød. De fleste pasientene har symptomer som atrieflimmer, hjertebank eller besvimelse.
Uansett anbefales oppfølging ved mistenkelige elektrokardiogrammer, familieanamnese med plutselig død og personlig historie med synkope eller flimmer av ukjent opprinnelse.
Antall observerte varianter
13,5 millioner varianter
Antall analyserte loci
34 loci
Analyserte gener
Bibliografi
Al-Azaam B et al. Atrial Fibrillation in Inherited Channelopathies. Card Electrophysiol Clin. 2021 Mar;13(1):155-163.
Schwartz PJ et al. Inherited cardiac arrhythmias. Nat Rev Dis Primers. 2020;6(1):58.
Loussouarn G et al. Diversity in human hair growth, diameter, colour and shape. An in vivo study on young adults from 24 different ethnic groups observed in the five continents. Eur J Dermatol 2016; 26(2): 144-54.
Arking DE et al. Genetic association study of QT interval highlight’s role for calcium signaling pathways in myocardial repolarization. Nature Genetics, 22 Jun 2014, 46(8):826-836.
