Risikovilje

Risikotaking er en viktig komponent i flere psykiatriske lidelser og kan påvirke livsstilsvalg som røyking, alkoholforbruk og kosthold.

Risikotoleranse defineres som viljen til å ta risiko, vanligvis mot en viss belønning, og varierer betydelig blant mennesker. Vanlige aktiviteter som har blitt assosiert med risikotaking og generell risikotoleranse, omfatter eventyrlyst (definert som den selvrapporterte tendensen til å være eventyrlysten kontra forsiktig) og risikotaking i forbindelse med bilkjøring, drikking, røyking og sex.

Historisk sett har risikovilje blitt knyttet til en rekke biologiske faktorer, deriblant steroidhormonet kortisol, monoaminene dopamin og serotonin samt kjønnshormonene østrogen og testosteron.

I tillegg er noen av hovedkomponentene i den kortikale-basale gangliakretsen, som er kjent som belønningssystemet hos mennesker og primater, og som er involvert i læring, motivasjon og beslutningstaking, også blitt koblet sammen. Immunsystemet har også blitt koblet sammen, men det trengs mer forskning på hva slags kobling som finnes. Det er imidlertid ikke klart i hvilken grad både belønningssystemet og immunsystemet påvirker risikoviljen.

I tillegg til den genetiske faktoren for generell risikotoleranse og risikovillig atferd, står miljømessige og demografiske faktorer for en betydelig del av variasjonen i denne egenskapen. Faktorer som kjønn og alder har vist seg å ha en signifikant sammenheng med generell risikotoleranse, i tillegg til hva slags livserfaringer den enkelte har hatt.