Utviklingen av matallergi er en kompleks tilstand som påvirkes av både genetikk og miljø, samt interaksjoner mellom genom og miljø, inkludert epigenetikk.
Genetisk predisposisjon for peanøttallergi
Matvareallergi er en negativ immunrespons på visse matvarer. De vanligste allergenene er kumelk, egg, peanøtter, nøtter, soya, hvete, fisk og skalldyr. Forekomsten av matallergi har økt markant i løpet av de siste tjue årene og rammer nå 8 % av alle barn og 11 % av den voksne befolkningen.
Peanøttallergi er en av de vanligste matvareallergiene hos barn, og rammer 3 % i USA og 9,5 % i Australia. De vanligste matallergenene i Asia er forskjellige fra dem som er observert i vestlige land, og det er antydet at miljøets bidrag til utviklingen av matallergi er relevant.
Peanøttallergi kan oppstå i barndommen og vedvare inn i voksen alder, i likhet med nøtteallergi, frøallergi, fiskeallergi og skalldyrallergi. Symptomer på peanøttallergi utvikler seg vanligvis i løpet av minutter til omtrent to timer etter inntak av peanøtter. Symptomene på peanøttallergi kan variere mye (fra milde til alvorlige) og omfatter kløe i munnen, elveblest, rødhet, kvalme og oppkast.
En familiehistorie med matallergi anses å være en av de viktigste risikofaktorene, som er økt med en faktor på 2-10 ganger. Dette tyder på at genetikk, i tillegg til miljøfaktorer, kan spille en viktig rolle i utviklingen av matallergi.
Analyserte gener
Bibliografi
Asai Y., Eslami A., et al. Genome-wide association study and meta-analysis in multiple populations identifies new loci for peanut allergy and establishes C11orf30/EMSY as a genetic risk factor for food allergy. J Allergy Clin Immunol. 2018 Mar;141(3):991-1001.
Czolk R., Klueber J., et al. IgE-Mediated Peanut Allergy: Current and Novel Predictive Biomarkers for Clinical Phenotypes Using Multi-Omics Approaches. Front Immunol. 2021 Jan 28;11:594350.
Hong X., Hao K., et al. Genome-wide association study identifies peanut allergy-specific loci and evidence of epigenetic mediation in US children. Nat Commun. 2015 Feb 24;6:6304.
