Koffeinavhengighet etter langvarig bruk

Kaffe har i århundrer vært en av de mest konsumerte drikkene i verden. Historisk sett har den vært omgitt av folkelig tro, selv om mange vitenskapelige studier i dag har tilskrevet kaffe både gunstige og negative effekter.

Koffein er det mest konsumerte psykostimulerende stoffet i verden, og finnes i kaffe, te og andre matvarer.

Koffein ble først oppdaget i 1819, og siden den gang har forbruket økt over hele verden. Det inntas hovedsakelig i infusjoner utvunnet fra kaffeplantens frukt og teblader, men det finnes også i yerba mate og guaranafrukter.

Hos mennesker virker koffein stimulerende på sentralnervesystemet, gjør oss våkne og motvirker døsighet, selv om studier hittil har vist at det også har andre effekter:

• Antioksidanteffekt: Koffeinholdige drikker inneholder også antioksidantforbindelser som flavonoider, som antas å ha en beskyttende effekt mot ulike sykdommer.
• Vanndrivende effekt.
• Nevrobeskyttende ved nevrodegenerative sykdommer. Noen studier har vist en beskyttende effekt av moderat koffeininntak ved sykdommer som Parkinsons eller Alzheimers sykdom.
• Hjelper mot migreneanfall og hodepine på grunn av den vasokonstriktive virkningen og forsterker effekten av enkelte smertestillende legemidler.
• Det forbedrer idrettsprestasjoner, med en effekttopp mellom 2-4 timer etter inntak.

Alle de gunstige effektene av koffein er forbundet med et moderat inntak, men misbruk (mer enn 400 mg om dagen) kan gi skadelige effekter som rastløshet og skjelvinger, søvnløshet, hodepine, takykardi, angst og avhengighet.

Selv om effekten av koffein er kortvarig fordi koffein ikke hoper seg opp i kroppen, kan ulike mennesker reagere forskjellig. For eksempel kan det ta opptil tre ganger så lang tid for gravide å metabolisere stoffet, mens røykere eliminerer det mye raskere.