Muskelytelse

Idrettsprestasjoner påvirkes av flere faktorer, og genetiske faktorer bestemmer mellom 20-80 % av variasjonen i ulike egenskaper som hjertekapasitet, oksygenforbruk og muskelfibersammensetning. Det er forholdet mellom de to muskelfibertypene som avgjør om vi har større eller mindre evne til å utføre fysiske aktiviteter med kraft eller utholdenhet.

Muskelprestasjon er en muskels eller muskelgruppes evne til å utføre en repetisjon mot motstand. Å utføre flere repetisjoner av en øvelse er en form for muskelprestasjon, i likhet med løping eller svømming. Hvis musklene dine må trekke seg sammen på samme måte mer enn én gang, bruker du muskelprestasjon.

Faktorer som påvirker muskelytelsen, er blant annet styrke, fibertype, trening og kosthold. En større og sterkere muskel kan utføre den samme oppgaven under belastning flere ganger enn en svakere muskel. En stor muskel har også mer glykogen (sukkerlager som brukes til energi) enn en liten muskel, slik at den kan opprettholde en serie med sammentrekninger eller utføre en treningsøkt over lengre tid.

Muskelfibrenes sammensetning er i stor grad forutbestemt av individets genetikk, og dermed også evnen til å utføre den ene eller andre sportslige aktiviteten. Hos en stillesittende middelaldrende person er andelen av type I eller langsomme fibre 45-55 % (hos kvinner øker denne andelen noe).

Sprintere har en tendens til å ha flere type II-fibre i beina, mens utholdenhetsidrettsutøvere har en overvekt av langsomme fibre. Biopsier av vastus medialis-muskelen i beinet viser at andelen raske fibrer hos kastere og hoppere i friidrett, samt hos vektløftere, kan være opptil tre ganger høyere (60 % raske fibrer) enn hos langdistanseløpere (17 % raske fibrer) og 50 % høyere enn hos f.eks. kroppsbyggere (40 % raske fibrer).

Det finnes to typer idrettsutøvere avhengig av hvilken muskelfibertype som dominerer: kraft- og sprintutøvere (raske fibre) og utholdenhetsutøvere (langsomme fibre).