Omega-3- og omega-6-fettsyrer er de viktigste langkjedede flerumettede fettsyrene. De kan ikke syntetiseres i kroppen og har flere funksjoner, selv om den mest anerkjente er deres involvering i immunsystemets prosesser, der den ene har pro-inflammatorisk aktivitet mens den andre har anti-inflammatorisk aktivitet.
Nivåer av langkjedede omegafettsyrer
Langkjedede flerumettede fettsyrer er fettsyrer som vanligvis inneholder 20 eller flere karboner og to eller flere dobbeltbindinger, og som deles inn i to grupper: omega-3 og omega-6, avhengig av hvor i molekylet den første dobbeltbindingen sitter.
De tre mest klinisk relevante omega-3 flerumettede fettsyrene (PUFA) er i dag α-linolensyre (ALA), eikosapentaensyre (EPA) og dokosaheksaensyre (DHA).
Mennesket har ikke de enzymene som er nødvendige for å syntetisere omega-3-fettsyrene, og de regnes derfor som essensielle fettsyrer, ettersom de må tilføres gjennom kosten.
Alfa-linolsyre (ALA) er en vanlig omega-3-fettsyre som blant annet finnes i frø og nøtter, og som kan omdannes til både dokosaheksaensyre (DHA) og eikosapentaensyre (EPA) i kroppen.
Omega-3-fettsyrene er ansvarlige for en rekke cellulære funksjoner, som signalering, cellemembranens flytbarhet og vedlikehold av strukturer. De regulerer også nervesystemet, blodtrykket, blodproppene, glukosetoleransen og betennelsesprosesser, noe som gjør at de kan være nyttige ved alle betennelsestilstander.
Det faktum at omega-3-fettsyrene har en betennelsesdempende effekt, står i kontrast til omega-6-fettsyrene, som har en betennelsesfremmende aktivitet.
Det moderne vestlige kostholdet har endret seg dramatisk når det gjelder næringsinnholdet i fett, etter anbefalinger om å erstatte matvarer rike på mettede fettsyrer med matvarer rike på flerumettede fettsyrer for å redusere det totale serumkolesterolet og LDL-lipoproteiner og dermed risikoen for hjerte- og karsykdommer. Det moderne kostholdet er imidlertid rikere på fettsyrer fra soya-, mais- og rapsolje, samt margariner og matfett som er rike på omega-6 og fattige på omega-3. Økt inntak av omega-6 fører i sin tur til økt hemming av kroppens egenproduksjon av omega-3, noe som kan påvirke helsen vår hvis det ikke kompenseres med inntak av omega-3.
Analyserte gener
Bibliografi
Dumont J., Goumidi L.., et al. Dietary linoleic acid interacts with FADS1 genetic variability to modulate HDL-cholesterol and obesity-related traits. Clin Nutr. 2018 Oct;37(5):1683-1689
Lattka E., Illing T., et al. Do FADS genotypes enhance our knowledge about fatty acid related phenotypes? Clin Nutr. 2010 Jun;29(3):277-87
Lemaitre R.N., Tanaka T., et al. Genetic loci associated with plasma phospholipid n-3 fatty acids: a meta-analysis of genome-wide association studies from the CHARGE Consortium. PLoS Genet. 2011 Jul;7(7):e1002193.
Krupa K., Fritz K., et al. (2022) Omega-3 Fatty Acids. StatPearls.
Gammone M.A., Riccioni G.., et al. Omega-3 Polyunsaturated Fatty Acids: Benefits and Endpoints in Sport. Nutrients. 2019 Jan; 11(1): 46.
