Prediksjon av visceralt fettvev

Visceralt fettvev er fett som er lagret rundt indre organer. Økningen i dette fettvevet har blitt knyttet til en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer, som hjerteinfarkt og aterosklerose, og metabolske sykdommer.

Fettvev eller fettvev består av celler som er i stand til å akkumulere fett, adipocytter. Dette vevet har ulike funksjoner, blant annet som stoffskifteorgan, støtdemping, beskyttelse og fastholdelse av indre organer og andre strukturer i kroppen.

I menneskekroppen finnes fettvevet under huden (subkutant fett), rundt organene (visceralt fett), i benmargen (gul benmarg) og i brystene. Det er særlig det viscerale fettet som fungerer som et reservoar av lipider og gir beskyttelse. Generelt har menn en tendens til å ha en høyere andel visceralt fett på grunn av mannlige hormoner, mens kvinner akkumulerer subkutant fett i rumpe, hofter og lemmer på grunn av østrogen. Etter overgangsalderen begynner kvinner å akkumulere mer fett på magen.

Det viscerale fettet er lokalisert i bukhulen, og et overskudd av dette fettet er direkte knyttet til økt risiko for type 2-diabetes, insulinresistens, inflammatoriske sykdommer og andre fedmerelaterte sykdommer. Hvorfor bukfett er mer skadelig enn andre fettdepoter, som for eksempel subkutant fettvev, er ikke helt klarlagt. Mulige hypoteser peker på en høyere lipolytisk kapasitet og resistens mot insulinets antilipolytiske effekt, noe som resulterer i høyere konsentrasjoner av sirkulerende fettsyrer. I tillegg tyder studier på at visceralt fett har en høyere grad av makrofaginfiltrasjon, noe som fører til en pro-inflammatorisk profil som fremmer insulinresistens.