Tendinopatier i underekstremitetene (bena)

Sannsynligheten for å lide av tendinopati i underekstremitetene påvirkes ikke bare av en rekke miljøfaktorer, som for eksempel trening, men også av den genetiske komponenten. Varianter i genene som regulerer utviklingen og vedlikeholdet av knokler, brusk og sener, spiller en nøkkelrolle når det gjelder sårbarheten for skader hos enkelte individer.

Sener er anatomiske strukturer som ligger mellom muskler og bein, og deres funksjon er å overføre kraften som genereres av muskelen til beinet, noe som gir opphav til leddbevegelse. De består hovedsakelig av kollagen (30 %) og vann (68 %), med en liten andel elastin (2 %). Antallet blodårer i dem er lite, men øker under trening og tilhelingsprosesser.

En av de viktigste egenskapene knyttet til senen er dens evne til å restituere seg og gå tilbake til normal tilstand etter en skade. Derfor er det viktig å forstå de individuelle, genetiske, biomekaniske og miljømessige faktorene som samvirker med hverandre, og som gjør det mulig å forebygge og optimalisere rekonvalesensen av tendinopati. Tendinopatier" er en gruppe patologier som påvirker senene, og som ifølge International Association of Rheumatology klassifiseres i to hovedgrupper: inflammatoriske og ikke-inflammatoriske.

De hyppigste lesjonene i senene i underekstremitetene er:

• Akillestendinopati: Akillessenen er den største og sterkeste senen i hele kroppen, forbinder triceps suralis med hælen, utfører plantarfleksjon av foten og deltar i knefleksjon. Risikofaktorer er ofte overbelastning, repeterende traumer, vaskulær sykdom, genetisk predisposisjon, nevropatier og revmatologiske sykdommer som kan føre til senedegenerasjon.
• Quadriceps-seneskade: Quadriceps femoris er en stor, kraftig muskel som ligger på forsiden av låret. Musklene og senene som inngår i den, danner kontraktile enheter som stabiliserer hoften og kneet og gjør det mulig å bevege dem. Skader i quadriceps-musklene og -senene er vanlige blant idrettsutøvere og aktive voksne.
• Korsbåndsskader: Korsbåndene er to strukturer som krysser hverandre på innsiden av kneet, forbinder skinnebenet med lårbenet og gir stabilitet i ekstensjons- og fleksjonsbevegelser. Det fremre korsbåndet forhindrer at skinnebenet beveger seg fremover i forhold til lårbenet, og er det som oftest rives over. Det bakre korsbåndet hindrer på sin side at tibia beveger seg bakover. Skader på disse leddbåndene oppstår etter en plutselig retningsendring av kneet, overdreven retardasjon eller kontusjon.