Varianter som påvirker gener som er involvert i aktiveringen av cellene som er ansvarlige for muskelregenerering, er relevante for å forstå hvorfor noen mennesker trenger lengre tid på å komme seg etter en muskelskade.
Treningsindusert muskelskade (regenerativ kapasitet)
Muskelskader innebærer en rekke endringer som skjer i tre hovedfaser: en første fase, der det oppstår mekanisk skade. Den andre fasen, som er en konsekvens av den første, der det oppstår betennelse, og til slutt regenereringsfasen etter muskelskade.
I den tredje fasen av muskelregenerering er satellittceller aktivt involvert. Disse cellene er musklens stamceller og finnes rundt muskelcellene (kjent som muskelfibre). Satellittcellene aktiveres av stoffer som produseres i den foregående betennelsesfasen, og deltar i regenereringen av skadede fibre eller erstatter døde fibre, slik at muskelen kan restitueres etter en skade.
Analyserte gener
Bibliografi
Ahmetov II, Naumov VA, Donnikov AE, Maciejewska-Kar?owska A, Kostryukova ES, Larin AK, et al. SOD2 gene polymorphism and muscle damage markers in elite athletes. Free Radic Res, 2014; 48(8):948–55.
Akimoto AK, Miranda-Vilela AL, Alves PCZ, Pereira LC da S, Lordelo GS, Hiragi C de O, et al. Evaluation of gene polymorphisms in exercise-induced oxidative stress and damage. Free Radic Res, 2010; 44(3):322–31.
Baumert P, Lake MJ, Stewart CE, Drust B, Erskine RM. Genetic variation and exercise-induced muscle damage: implications for athletic performance, injury and ageing. Eur J Appl Physiol, 2016; 116(9):1595–625.
Sprouse C, Gordish-Dressman H, Orkunoglu-Suer EF, Lipof JS, Moeckel-Cole S, Patel RR, et al. SLC30A8 Nonsynonymous Variant Is Associated With Recovery Following Exercise and Skeletal Muscle Size and Strength. Diabetes, 2014; 63(1):363–8.
