Vitamin E eller tokoferol er et fettløselig vitamin som fungerer som antioksidant og er viktig for sin rolle i antiinflammatoriske prosesser, sin hemming av blodplateaggregering og sin immunforsterkende aktivitet.
E-vitaminnivåer
Begrepet vitamin E omfatter åtte forbindelser, fire tokoferoler og fire tokotrienoler, som forekommer naturlig i matvarer av vegetabilsk opprinnelse. Tokoferol er den viktigste og mest utbredte formen av vitamin E, og kan være alfa-tokoferol, beta-tokoferol, gamma-tokoferol og delta-tokoferol.
Mennesket er ikke i stand til å syntetisere vitamin E, så det er nødvendig å få tilgang til det gjennom maten, gjennom inntak av matvarer fra plantekilder, ettersom vitamin E dannes ved fotosyntetiske prosesser i planter.
Vitamin E er uoppløselig i vann. Derimot er det fettløselig, i likhet med vitamin A, D og K. Derfor er absorpsjonen av vitamin E avhengig av opptaket av lipider i tarmen, noe som krever sekreter fra bukspyttkjertelen og galleveiene. Når vitamin E er bundet til epitelcellene i tarmen, inkorporeres det i chylomikroner, som skilles ut i den systemiske sirkulasjonen.
Vitamin E er viktig for å forebygge oksidativt stress ved å hemme produksjonen av reaktive oksygenforbindelser når fett oksideres. Vitamin E beskytter også cellemembranen og er nødvendig for å opprettholde en god homeostase i skjelettmuskulaturen.
Vitamin E-mangel på grunn av lavt inntak i kosten er sjelden i utviklede land. Vitamin E-mangel er vanligvis sekundær til forstyrrelser som hindrer opptaket av vitamin E fra fett, for eksempel leversykdommer, forstyrrelser i fettmetabolismen og forstyrrelser i gallesekresjonen.
Vanlige årsaker til vitamin E-mangel inkluderer nedsatt absorpsjon av fettsyrer som er involvert i vitamin E-metabolismen, mutasjoner i tokoferoloverføringsproteinet, pasienter med cystisk fibrose (en lungesykdom som også kan påvirke gallesekresjonen), pasienter med tarm- og/eller leversykdommer eller syndromer som kolestase eller primær biliær cirrhose, og pasienter med visse arvelige monogene sykdommer som er direkte eller indirekte relatert til vitamin E, for eksempel abetalipoproteinemi (en fordøyelsessykdom som kjennetegnes av malabsorpsjon av fett).
Analyserte gener
Bibliografi
Galmés S., Serra F., Palou A. Vitamin E Metabolic Effects and Genetic Variants: A Challenge for Precision Nutrition in Obesity and Associated Disturbances. Nutrients. 2018; 10(12): 1919.
Major J.M., Yu K., Wheeler W., et al. Genome-wide association study identifies common variants associated with circulating vitamin E levels. Hum Mol Genet. 2011 Oct 1;20(19):3876-83.
Niforou A, Konstantinidou V, Naska A. Genetic Variants Shaping Inter-individual Differences in Response to Dietary Intakes-A Narrative Review of the Case of Vitamins. Front Nutr. 2020;7:558598.
Wang T, Xu L. Circulating Vitamin E Levels and Risk of Coronary Artery Disease and Myocardial Infarction: A Mendelian Randomization Study. Nutrients. 2019;11(9):2153.
Wright M.E., Peters U., Gunter M.J., et al. Association of variants in two vitamin e transport genes with circulating vitamin e concentrations and prostate cancer risk. Cancer Res. 2009;69(4):1429-38.
Rizvi S., Raza S.T., et al. The Role of Vitamin E in Human Health and Some Diseases. Sultan Qaboos Univ Med J. 2014 May; 14(2): e157–e165.
